Majorene var ikke et bakteppe.
Det var hjem. Arbeid. Slit. Folk som bar byen uten noen gang å eie den.
Bak fasadene var det trange trappeoppganger, utslitte sko ved døren og liv som ikke syntes på postkort. Her bodde arbeiderne, de som dro tidlig og kom sent hjem. De som ikke snakket om klasse – de levde den.
I dag er mye borte.
Handelen er ikke lenger levende. Skipsverftene er stille. Og i de samme gatene der arbeidet en gang tok slutt, samles nå de som falt fra. Misbruk, ekskludering, mennesker som aldri fikk en plass da byen ble gjenskapt.
Skoene blir stående på veggen.
Ikke som nostalgi. Som et vitnesbyrd.
Denne plakaten handler om Majorna utover oppussing og historier. Om hva som ikke passer inn i markedsføringen. Et rått, dokumentarisk motiv som bærer i seg både arbeiderklassens historie og dagens sosiale sprekker.
Det er Gøteborg – slik det faktisk er.
Uttrykk: Sosialrealistisk, dokumentarisk, mørk
Tema: Arbeiderklasse, sårbarhet, by i endring
Sted: Majorna, Gøteborg
Trykk: Kunsttrykk i høy oppløsning med dype skygger og slitte teksturer